Den dagen jeg mistet manndommen min mai 29, 2006
Posted by iversen in Matprat.trackback
Som alle vet er det å spise mye og på en maskulin måte noe av det som gjør oss karer til skikkelige menn. Jeg har i hele mitt liv vært stor i kjeften og aldri feiga ut fra en utfordring ved å si “nei, jeg er nok mett” eller “beklager, jeg spiser ikke hva det skal være” - inntil i går. Det smerter meg å melde at jeg for første gang i mitt voksne liv har tapt.
Jeg falt for eget grep, burgeren jeg selv stekte og satt sammen ble for stor og jeg måtte ty til spiseredskap. Den ultimate skam. Kommentarfeltet til dette innlegget må vel modereres om Kent får blod på tann, men jeg tar sjansen inntil videre. Det er tross alt ganske barskt å brette sine feil ut for hele verden. Bildebevis er vedlagt, til skrekk og advarsel. Notér dere den sexy hudfargen på det tredje blinkskuddet, sommeren er åpenbart her for å bli. Det er forresten ikke nødvendig å mobbe meg for mine bilderedigeringsferdigheter heller, jeg kommer nok til å gråte meg i søvn i natt uansett.

Nederlag, ditt navn er kniv og gaffel…
Jeg ligger hjemme og uffer meg på grunn av litt feber. Hvis du holder oppe humøret etter en slik dag, så har jeg et par ting å lære.
Men det visste jeg vel, egentlig.
Nja, jeg tenker som så at selv om en overbetalt heltidsjobb ryker, så har jeg fremdeles en overbetalt deltidsjobb. Den kan jo suppleres med en normal deltidsjobb, skal jo ha litt tid til noen studiepoeng også.
Angående studiegjelda er det nok humøret i morgen man bør dømme etter, når jeg har fått snakket med Lånekassen.
He he he. Jeg fikk samme brev fra SI i februar i år. Det også etter flytting. Problemet er at det på Lånekassas nettsider står at de henter adresseendringer fra Folkeregisteret, men at dette kan ta litt tid. At det skulle ta seks måneder ( i mitt tilfelle) er jo litt merkelig. Generelt er det fryktelige tungrodde saker det der med Lånekassa.
Løste det seg greit for deg da?
Been there, done that. Så lenge du har papirer på at du har studert er det ingen problemer. Men møt opp personlig. Det er kortere ventetid da enn over telefon, og du får fikset alt med det samme (hvis du tar med papirene, vel å merke).
Det var litt av en dag! Du får deg helt sikkert en jobb. Det er ikke så mange som synes det er stilig å jobbe natten vel?
Lånekassen ordner seg sikkert. Jeg er glad det er lenge siden jeg var ferdig med dem, gitt.
Iversen: Det løste seg, men jeg studerer ikke lenger så jeg måtte faktisk betale tilbake hele beløpet jeg ikke hadde betalt på seks måneder. Det ble jo en del penger og mye havregrøt den måneden… Likevel: jeg kjenner en del som har klart å trygle seg fram til andre avtaler. Burde ikke bli noe problem tipper jeg.
Hei. Det suger at du mister sjefsjobben din. Hvis du vil flytte til Stavanger, så kan du få jobben min på Helgø dog..
Skulle gjerne gitt fra meg dritten til mer kvalifisert arbeidskraft.
Men stå på.. du finner nok fort noe nytt med din wit & charm.
Hm…jeg har krangla med lånekassa før, og min erfaring er at det er lurt å gjøre det skriftlig. Hvis ikke du gidder det: sørg for å notere navn på den du snakker med og tidspunkt for samtalen. Evt. be om å få det skriftlig det dere blir enige om. Ugg!
Jeg minner om Iversens tidligere uttalelse: ” Man pleier vel uansett ikke å være avhengig av å se hva man skriver? Bare tapere skriver feil.”
hehe
Dakar Ivers.
Life’s a beach. Lykke til med jobbsøkinga!
Jeg husker jeg tenkte en gang at
hvis jeg hadde min egen selvmordsbomber ville jeg sendt ham til leutenhaven i trondheim for der kan han få med seg både parkeringsetaten og lånekassa i ett.
men tiden leger alle sår.