Iversen revisited

Hva skal man egentlig gjøre om man finner en sutrende toåring i en gang full av låste dører klokka to en natt til søndag?

I “den fantastisk koselige adventskonkurransen” er det første riktige svar som får poenget - den med flest poeng etter julaftenluka får premie i posten (jeg kødder ikke). Tre spørsmål daglig, alle hjelpemidler er selvfølgelig tillatt!

4. desember:
De tre første lukene har vært ganske enkle, og det er Prinsesse Lea som leder sålang. Dagens luke kan bli tricky, vi skal nemlig leke litt “six degrees of Kevin Bacon“. Denne selskapsleken (poppis blant filmnerder og skådisar) går på å koble sammen skuespillere (eller rimelig profilerte folk bak kamera, for den saks skyld), for eksempel kan en oppgave være å koble Viggo Mortensen og Michael Caine. Da ville ett mulig svar vært noe sånt som at “Viggo spilte i 28 days mot Sandra Bullock, som i sin tur spilte mot Michael Caine i Miss Congeniality“. Kort og enkelt. Det kan med andre ord være en haug med korrekte løsninger på en slik oppgave. Siden det alltid finnes flere løsninger er det om å gjøre å koble skuespillere på færrest mulige linker, men fantasifullhet belønnes. De to første deloppgavene er av denne sorten, siste deloppgave er something completely different.

1. Koble sammen Orlando Bloom og Charlton Heston.
2. Koble sammen Julia Roberts og Kate Beckinsale.
3. Enkel en, helt på slutten: Hva heter presidenten i Gabon?

Logisk nok venter jeg med å dele ut poeng i denne luka frem til neste lukeåpning. Jeg er en ganske gem fyr sånnsett, de fleste får en fair sjanse. Om du ser at noen har koblet Bloom og Heston med fire linker klarer vel du det med tre? Kom an!

I god gammel (to dager) Ole-tradisjon slår vi til med ukas andre anmeldelse av postkort. Denne gangen er det min og Oles felles venn “Martin” (anonymisert, selvsagt) sitt postkort til meg som skal i ilden. Første tanke når dette vidunderet skal anmeldes er jo at dette blir en formidabelt vanskelig oppgave, Ole delte jo ut smiskepoeng i hytt og gevær i sin anmeldelse. Siden jeg mener at mitt kort er overlegent best, men sannsynligvis ikke i verdensklasse, blir det vanskelig å finne den rette balansen. Jeg gjør likevel et forsøk, vi kan jo begynne med å vise frem kortet.

Det går frem av både kort og forrige anmeldelse av “Martin” har vært en snartur i Storbritannia. Bra for ham. Vi får la en forutsetning for denne anmeldelsen, og fremtidige, at Oles oppskrift er gjeldende. Litt kjipt, for der var det mye hastverksarbeid på en gang.

Det første først: Design, stil og finesse er viktig, også i postkortverdenen. Målet er å holde seg unna alt som heter god smak, og her gjør jo “Martin” en flott jobb. Charles er ingen lekkerbisken, og vi kan vel være såpass ærlige at vi innrømmer at heller ikke hans utkårede er noe fruktfat. Sikkert et trivelig par å drikke high tea med, men vi inviterer dem ikke på swinging-party, liksom. Det er også en klassiker med kongelige på postkort når man sender fra en hovedstad (London), å holde seg til de strenge formkravene et postkort fordrer krever en viss respekt for konvensjonene. Det finnes ingen mellomting, man lykkes eller mislykkes. Jeg mener at dette bildet er spot on. “Martin” holder seg til det velkjente når han handler sine frimerker også, dette er gjennomført! Litt grumsete stempling i par avion-merket kan vi ikke holde avsender ansvarlig for.
Utseende: 6 av 7

Innholdet i mitt kort er bedre enn i Oles. Der Ole bare kan dele ut en fattig treer føler jeg at “Martin” har lagt seg noe mer i selen, og fortjener bedre. Trekk for “halla” også her, dessverre, men en kort og konsis beskrivelse av hvordan tilværelsen i verdensmetropolen fortoner seg er akkurat det man vil ha i et postkort. Det er sjelden det tekstuelle innholdet man bryr seg om, det viktigste er at det er bittelitt å lese på og et stilig bilde på andre siden. Dette kan forklare Oles snodige gjennomsnittsregning i forrige anmeldelse? Pluss for å skrive (nesten) hele navnet mitt korrekt i adressefeltet, omtanken skinner gjennom. Dette kan vanskelig gjøres bedre, innholdsmessig. Stort pluss for å stave “restaurant” korrekt og verdensvant. Imidlertid trekkes “Martin” for å skrive over allerede plassert tekst på kortet. Lesbarhet er viktig, og kan ikke overvurderes!
Innhold: 6 av 7

Så til det punktet Ole fant på fordi han heller ville stikke til dama og bytte matrester; X-faktoren. Joda, det var grått og trist da vi fikk kortet, men i samme øyeblikk vi åpnet postkassa kjente vi solen skiunne gjennom skylaget. Positivt. Og jo, det teller at kortet er fra en god kamerat. Greit nok. Likevel er det vanskelig å skimte noen x-faktor, mest fordi dette er en tullete ting å ha med i en seriøs analyse. Skal dette være en overall-greie? I så fall blir vel konklusjon og sammenlagtkarakter nesten overflødig. Hadde kortet vært fra en perifert bekjent hadde det ikke vært like sjarmerende, har jeg bestemt. I så fall må dette være et utslag av X-faktoren, siden de to andre punktene er målbare standarder. Et pluss, altså. Det eneste minuset jeg kan finne måtte være at det hadde vært stilig om kortet fra et mer eksotisk reisemål, eller stemplet på et postkontor med rart navn. Generøsitet, ditt navn er dessverre ikke Espen.
X-faktor: 4 av 7

Jeg har bestemt meg for å ta med halve poeng, for å gi denne serien et mer seriøst preg. Det er viktig, for her har alle noe å lære (inkludert Ole, som bare delte ut tullepoeng).
Til sammen: 5.5 av 7

Ryktene sier at berømte Storrusten har sendt meg et kort fra fjerne strøk, dette vil selvsagt også bli behørig analysert.

Trofaste lesere husker nok avstemningen vi hadde her over hvem som var kulest av Carl Ivar Hagen, Kristin Halvorsen og Batman. The caped crusader stakk natuligvis av med seieren, noe de fleste valgforskere forventet i forkant av valget. Nå er Batman tilbake for å vise hvem som er sjefen, atter en gang, denne gang mot mye sterkere motstand!

Som vanlig stemmer man i høyre sidekolonne, dette er ikke kjernefysikk.

Når du har stemt kan du jo more deg med denne forumperlen fra Agderposten. Det er bare snakk om tre innlegg, og dette kan umulig være seriøst ment, men stor lesning er det like fullt. Personlig gjorde jeg tabben å tygge på lakris da jeg leste dette første gangen, og vil sannsynligvis kjenne smak (og lukt) av anis i flere uker. Lakris i nesa anbefales ikke.

I “den fantastisk koselige adventskonkurransen” er det første riktige svar som får poenget - den med flest poeng etter julaftenluka får premie i posten (jeg kødder ikke). Tre spørsmål daglig, alle hjelpemidler er selvfølgelig tillatt!

3. desember:
Første søndag i advent i dag, jeg syns det er skikkelig snodig at julaften i år også blir den siste søndagen i advent. Siden jeg ikke klarte å installere en skikkelig audio-plug-in gikk et par av de planlagte lukene i vasken - deriblant denne. Vi skal likevel klare oss greit, og vi kan forsåvidt likevel holde oss i musikkens verden (som opprinnelig planlagt), kan vi ikke? Jooo!

1. Hva heter vokalisten i bandet som ga oss “this piece of poetry was meant to do harm” og “cracked Messiah”?
2. Hvilket band mener at Sally kan vente, hun veit jo at det er for seint uansett?
3. Denne operettekyndige vokalisten har flysertifikat og synger i et band oppkalt etter et torturinstrument. Hvem?

Det er tidlig i desember, så de helt vanskelige spørsmålene ligger fremdeles og venter. Snill som jeg er postes denne luka like over midnatt, så dere senleggere får også en fin sjanse. Lykke til, heia den som vinner!

Anmeldelser er jo i skuddet for tiden. Eller kanskje ikke, jeg har faktisk ikke peiling. Og ikke bryr jeg meg heller.

Det finnes hauger av folk som skriver om filmer, og de gjør en mye bedre jobb enn hva jeg kunne klare. Når det gjelder musikk påberoper jeg meg absolutt ikke ekspertstatus, derfor ble det denne gangen et postkort. Dette er altså et forsøk på å være original, for slikt selger visst.

Det skjedde i de dager, tror det var på mandag eller noe slikt, (akkurat nå, det vil si femte gjennomlesing, fremstår denne setningen meg som en klisjé av astronomiske proporsjoner, grovt regnet i størrelsesorden én solmasse, men klarer ikke å få meg til å endre den. Jeg er en syk mann) at jeg fikk et postkort fra en venn. Han har bedt om å beholde sin anonymitet, så la oss kalle ham “Martin”. “Martin” har vært i London og i den anledning fikk jeg et kort i posten, hvilket kan skje den beste. Det var tross alt ikke min feil, så jeg skammer meg ikke. Her er vidunderet i all sin prakt:

La meg starte med å se på forsiden og frimerkene. De rent visuelle sidene, altså. Vi har bilde av parlamentet og Big Ben opplyst ved kveldstid, og dette er jo ganske så pent. Men det er ingen nakne damer der, og det gir jo et kraftig trekk. Et frimerke som avbilder en byste av en eller annen dronning veier lite opp for dette.
Utseende: 4 av 7

Over til innhold. “Halla” er jo helt feil, bare helt, helt feil. Og selve teksten sier jo at Martin, jeg mener “Martin” har sett Boratfilmen, men hvor pokker er terningkastet, mann??? Pluss for smiley på slutten, minus for å ha blandet rekkefølgen på navnet mitt i det sensurerte adressefeltet, hvilket jo er ganske bra gjort.
Innhold: 3 av 7

Da er det bare en ting igjen å gi karakter for. Jeg kunne sikkert kommet på mange flere, men Kim har sendt meg en link til en video på youtube, og jeg skal treffe kjæresten min om ikke så altfor lenge, derfor er det bare tid til: X-faktoren! Dette er faktoren som sier noe om helhetsinntrykket, for vi vet jo alle sammen at en ting er mer eller mindre enn summen av sine deler. Og dette er et postkort fra en kamerat som jeg fikk på en ganske grå høstdag.
X-faktor: 6 av 7

Da gjenstår det bare å legge sammen poengsummene og dele på tre for å se hva “Martin” fikk. Et kjapt regnestykke viser at “Martins” postkort får totalt 5 av 7, hvilket jeg er sikker på at han er ganske så fornøyd med.

Er det meg eller deg som har tatt fysikk og mattefag her? Tenkte meg det. 5 av 7 blir altså stående. Way to go, Martin!

I “den fantastisk koselige adventskonkurransen” er det første riktige svar som får poenget - den med flest poeng etter julaftenluka får premie i posten (jeg kødder ikke). Tre spørsmål daglig, alle hjelpemidler er selvfølgelig tillatt!

2. desember:
Den etterlengtede andrerunden skal handle om gåter. Her er det vel strengt tatt ikke noe entydig korrekt svar, men svaret jeg er ute etter vil dere som er i stand til å klare hele dagens luke klare enkelt. Som gåter flest er denne kjent for noen, og de er jo heldige om kan dra hjem et gratispoeng. En gåte og to tilleggsspørsmål utgjør dagens kalenderoppgave.

1. Gåten: Det høljer ned, og det fyker tornadoer om ørene dine. Du klarer såvidt å lure deg ut i bilen din for å kjøre til et bomberom, og i det du setter deg blir bakdelen av bilen røska av. Du sitter igjen med en halv bil, men klarer likevel å kjøre avgårde ved hjelp av forhjulsdrift og Flintstones-metoden. Dette er ikke poenget, men jeg kunne ikke dy meg. Greia er at du bare har en ekstra plass i bilen. Halvveis til bomberommet kjører du forbi en bussholdeplass. Det er femti mil til bomberommet, men det tenker du lite på når du ser hvem som befinner seg på holdeplassen. Der står en eldgammel, syk dame med en stygg parykk, den aller beste kompisen din og den ultimate drømmedama/drømmemannen. Alle tre - på en gang. Du har imidlertid bare plass til en til i bilen, så hva gjør du?
2. Tilleggspørsmålene har vel dere cineaster allerede svaret på. I en relativt ny film spiller denne gåten, om enn noe enklere fremstilt, en litt for sentral rolle. Andre ting som spiller sentrale roller (jeg dekker ryggen, ja) er en minibåndopptager og en haug med offentlig ansatte. Hva heter filmen?
3. …og hva heter han som spiller den noe forfyllede og gubbete hovedrollen?

Slik. Da var andre luke åpnet og vi nærmer oss jul. Bare 22 små dager igjen.

Her er et skjermbilde av artikkelen om Norge i engelskspråklige wikipedia sent fredag kveld, og den observante leser vil nok notere seg noen små uregelmessigheter…

Gidder noen å forklare meg hvorfor jeg har vært overbevist i flere år om at han Boris Jeltsin var død og begravet?

Her setter man seg ned og ser på sporten, også har den russiske bjørnen gjenoppstått fra de døde. Man kan bli fortumlet av mindre. Mye mindre.

Gidder noen å forklare meg hvorfor jeg har vært overbevist i flere år om at han Boris Jeltsin var død og begravet?

Her setter man seg ned og ser på sporten, også har den russiske bjørnen gjenoppstått fra de døde. Man kan bli fortumlet av mindre. Mye mindre.